Bakgunn for Family Dialogue Set

Da jeg begynte å arbeide på Familieavdelingen BUPA ved Nordlands psykiatriske sykehus, Bodø i 1987 ble det aktuell for meg å delta i familiesamtaler med yngre barn.  Dette opplevde jeg som ganske vanskelig. Ofte kunne barna opptre tilbaketrukket og passivt, eller rastløs og ukonsentrert.   Jeg leste en artikkel av O'Brien og Loundon (1985) 'Redressing the balance - involving children in family therapy' i tidskriftet Journal of Family Therapy." Artikkelen påpekte barnas manglende plass i familiesamtaler og foreslo bruk av tegninger, objekter, symboler og figurer for å rette opp balansen. I deres erfaring kunne barn i ganske ung alder tas med i familiesamtaler dersom de fikk tid, oppmerksomhet, og noe konkret å forholde seg til.

Allerede tidlig på 70-tallet hadde den norske psykologen og familieterapeuten David Kvebæk på Modem Bad utviklet et sett med figurer som varierte i farger, størrelser og fasong for å fremstille forskjeller i kjønn og generasjon hos familiemedlemmer. Kvebæk's figurer var først brukt i forskning for å måle familiestruktur (Cromwell et al. 1975) og i terapi i hans 'familieskulpturteknikk'. Kvebæk's figurer svarte til noe av det O'Brien og Loudon etterlyst, noe enkelt og konkret. Klikk her for Julie Thorsheim's web område om Kvebæks Family Sculpture Technique.

Fra slutten av 1980-tallet ble arbeidet på Familieavdelingen i Bodø mye inspirert av 'problem-system' tenkning (Anderson & Goolishian 1986).  Her var det aktuelt å forholde seg til de større sosiale og språklige kontekster at problemer oppsto i. I David Kvebæk's sett var det nok figurer for å fremstille familiemedlemmene, men ut fra problem-systemtenkning trengte vi et sett med figurer som også kunne fremstille andre i barnets miljø - slektninger, venner, naboer, lærere, skolekamerater, osv. Jeg syntes også at Kvebæk's var litt for abstrakte for arbeid med yngre barn.  Jeg mente at vi hadde behov for et nytt og betraktelig større sett med figurer.

I lekerommet vårt så jeg hvordan barna brukte Playmobil figurer i lek om samspill og relasjon.  Jeg utviklet et nytt sett ved hjelp av disse figurene fordi jeg tenkte at det var en fordel at de allerede var kjent for barn, og at de dermed ville introdusere noe kjent og trygg i familiesamtalene.

I mitt arbeid i familieleiligheten på Familieavdelingen pleide jeg å spille brettspill med hele familien og syntes at det var en sammenheng hvor mye nyttige informasjon kom fram.  Jeg tegnet to brett for å gi bruk av figurene en ramme.
Sekskantbrettet består av en sentral sekskant med plass til en figur, og 7 nivåer av sekskanter omkring den. Sirkelbrettet var et form for nettverkskart med både segmenter og ringer. Ellers tenkte jeg at figurene også kunne plassere fritt på en bordplate men jeg senere lagt til et tredje brett, uten mønster.   Dette kunne også brukes til å tegne situasjoner som klasserommet slik at barn kunne viser sine opplevelser av ting de hadde opplevd.

Family Dialogue Set ble først brukt på Familieavdelingen i 1989 og erfaringer med det var så positiv at jeg i1991 utviklet en versjon som kunne selges til andre familiearbeidere.

I 2004 gjennomført jeg det første ledd i en forskningsprosjekt ved å intervjuer flere terapeuter om sine erfaringer med Family Dialogue Set.  Ut fra dette kom jeg fram begrepet "sosial panorama" som benevnese for et oppsett av figurer for bruk i terapeutike samtaler.

Steven Balmbra